Eirin - Living Strong

Pappa, Tor Nepstad
Hvil i Fred
03.09.06

Kjære pappaen min,
Kan huske den ganga du kalte meg din.
Det var sol og sommer og havet var blått,
Du sa jeg var jenta di og kalte meg flott.

Hjertet mitt stikker med tanke på deg,
Grunnen til det er savnet fra meg.
Det er så utrolig tomt uten deg,
hvorfor kunne det ikke heller vert meg ?

Minnene fra deg er det beste jeg vet,
Pepsi Max og aksjer, ja du var så sabla fet!

Det finnes ikke ord på hvordan vi har det,
Heldigvis fikk jeg sagt ett rimelig bra hadde.

Du er med meg i tankene hvor enn jeg går,
Er ikke alltid alle som forstår.
En tåre her, en tåre der,
Sorgen vil alltid være svær.

Dagene går, men tiden står stille,
Hadde ikke forbredt meg på at det skulle bli så ille.
Men stor har jeg blitt, og tar nye skritt,
Jeg skal ta over, der du tok dine siste skritt.

- Eirin Nepstad, datter av Tor : )

Idag kl 06:00 var det akkurat en uke siden pappa hadde sitt siste pust. Veldig rart å tenke på, at han ikke kommer til å være her blandt oss mere. Vi må faktisk klare oss uten. Er bare oss igjen, 4 kløveren. Mamma, meg, Lene og Fredrik.
Men vi skal nok klare det!

Dagen har gått til mye øvekjøring, kjørt til flekkerøya, henta fetter filip i Vågsbygd, kjørt til øya igjen å rundt på lund å hjem osv.
Vi spiste middag hos mor mor å beste på øya med gustavsen og Co. Koselig.

Etter alle folks gavmildhet og omtanke ser det ut som en blomsterbutikk her hjemme i huset, egentlig utrolig koselig, føler liksom som jeg går rundt i en jungel med vakre blomster og trær. haha. mangler bare gress hopperene og apekatt hylene så er vi der ;)

Ny uke imorgen. Jeg skal på skolen, garantert. Ja jeg skal klare det!

- Eirin

Over 400 folk idag. Filla ble stappa med folk for å ta sin siste farvel med pappa, Tor Nepstad.
Merker at du var godt likt og at mange brydde seg om deg.

Begravelsen idag var Fin og gikk veldig bra egentlig.
Hadde gruet meg veldig til denne dagen. Vet jo du ikke egentlig er tilstede i kista, sjelen din er i himmelen, men likevel er det rart å vite at kroppen din ligger inni kista så ødelagt som den var av den stygge kreften.

Da begravelsen begynte med oddvar paulsen som spilte saksofon, begynte jeg å tenke på alle de fine tingene du gjorde og var. du var så utrolig kul ! : )
hehe.
Når det var min tur til å stå på talerstolen foran alle disse folkene å snakke til pappa begynte jeg å skjelve sykt, men tror jeg fikk sagt det jeg skulle si, selvom jeg ikke husker så mye av det jeg sa å leste opp.

Jeg merker det var godt å bli ferdig med dette. Det har vert den verste uka i mitt liv, og den kommer alltid til å bli husket.
Datoen 03.09.06 og 08.09.06 vil aldri kunne glemmes.
Du fôr opp til himmelen og dagen du ble begravet.
Jeg skal besøke og pynte gravplassen din så ofte som mulig, og selvom du enkli ikke er der, så er det ett minne fra deg, men det største minne sitter inni meg og det kommer aldri til å gå bort uansett hva.

Jeg er så gla jeg fikk ønske mitt om å få spille sangen I Can Only Imagine av MercyMe når vi gikk ut med kista. Sangen er minn yndlings sang og du er min yndlings mennesker, pappa <3

Mitt mål nå er å begynne min hverdag så godt som mulig til uka, selvom den også sikkert blir veldig rar. Men nå er det bare å stå på og fullføre det siste året på skolen så pappa kan bli fornøyd der oppe : )
Skal gjøre han stolt. I det minste gjøre ett forsøk.

Til sist vil jeg bare takke alle mine fantastiske venner. Jeg er så utrolig gla i dere og takknemlige for at dere er her å stiller opp. Dere skulle bare visst! Det er så mange av dere og alle er like gode, vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere. Takk !

Bare 1 dag igjen nå, gruer meg utrolig mye. Er liksom dette jeg har gruet meg mest til denne uka, se kista du ligger i, høre trist musikk, møte masse folk, si ting til deg foran alle med stor sjanse for å bryte sammen, se kista gå sakte ned under jorda.
Jeg har vert i flere begravelser før, men aldri til en jeg har vert såå nær, så gla i, en som har oppdradd meg i 18 år. For du klarte nemlig holde ut til jeg ble 18 : )
Det var det jeg sa jeg ønska aller mest, da jeg visste du var dødssyk.

Jeg gruer meg forferdelig, rister faktisk med tanke på imorgen.
Jeg var ikke på skolen idag heller, fordi jeg aldri klarte sove i natt heller. Uten søvn i 1 uke nesten, da er mann ikke særlig klar for skole, særlig ikke når mann vet at mann ikke kommer til å klare lære noe uansett. Tankene klarer ikke fokusere på Norrøn tid eller blomsten og bien i Biologien akkurat nå.
Håper bare resten av skole året skal gå greit..

Tante har laget ett nydelig album av pappa, med bilder av pappa og alle oss isammen. skjønner det ikke helt. Føler liksom du ligger på sykehuset enda, i 3. etasje på 303. At jeg bare ikke har lov å gå inn der.

savner deg så.
Eirin

Nok en dag, ubeskrivelig dag.

Planen idag var egentlig å gå på skolen, men jeg klarte aldri sovne i natt, så da jeg voknet 06:30 hadde jeg sovet i en halv time. Prøvde å stå opp å ned på badet for å stelle meg, men endte med at jeg la meg til å sove igjen.

Alt er fremdeles helt ubesrkivelig, jeg skjønner det liksom ikke. Føler liksom du fremdeles ligger på sykehuset, nesten død, sånn som det har vert de siste ukene og årene. Ikke at du faktisk er død, ikke er blandt åss lengre.
Blandt åss er du vel egentlig, ivertfall hos meg : )

Jeg gjorde den siste finishen på det jeg skal si i begravelsen idag. Merkelig.

Imorgen skal jeg nok en gang prøve meg på skolen, håper bare jeg får sove. Men gruer meg til skolen, kan bli hardt på en måte. Menmen, jeg har jo noen gode venner der.

savner deg pappa.
- Jenta di

Det var rart å våkne idag. Sov lenge og var ikke på skolen heller. Sov faktisk til 1200.
Kl 1300 kom Espen Egeland, bestevenn av pappa og familien. Han driver ett begravelses byrå, så vi skulle snakke om alt vi skulle ordne i forhold til begravelsen som skal holdes på fredag kl 1200 i filadelfia.
Snakka om alt, hvilken kiste han skulle ha, blomster, hva som skulle stå på kransen fra meg, hvilken sanger som skulle bli synget å spillt, hva som skulle stå i døds annonsen osv.
Var utrolig rart å sitte der, i sofan, hjemme i min egen stue, Planlegge begravelsen til min pappa. Som 18 åring.
Lene og Fredrik er bare 10 og 13 år. Hvorfor blir vi tatt ifra åss pappan vår så tidlig ? Hva vil Gud med det ?
Kommer nok aldri til å få svar på det.

Nå er dagen snart slutt. Denne uka kommer nok til å bli hard, men ukene fremover blir forhåpentligvis bedre og bedre. Jeg skal prøve meg på skolen imorgen, siden vi skal ha spansk prøve. Jeg håper jeg klarer det, takler det. Men det skal nok gå : )

Jeg skal klare dette året på skolen, selvom tante måtte gå ommigjen når hun mista foreldrene sine det siste året på skolen - som meg. Jeg måvære tapper, leve etter ryktet mitt. Gjøre som deg pappa, være tapper til siste slutt!
Jeg fikk tapperheten fra deg, pappa : )
Takk!

Eirin Nepstad, datter an Tor : )

Det er en ubeskrivelig følelse. Noe jeg aldri har opplevd før. Jeg har mistet venner og bekjente før, men dette er noe helt spesiellt. Pappan min er borte, mitt store forbilde, buisniss mannen i familien, sjokkolade elskeren, personen som alltid stjal godteriene mine fordi han ELSKA søtsaker, han som var sprek å løp til jobben, løp karusell løp og maraton, han fete som eier mange aksjer, har kontakter over hele verden, alt fra norge til kina.
Du elska AHA, de var konge sa du, du spilte alltid den nye AHA cd'en i bilen mens jeg enkli ville høre på radio eller en litt mer meg cd.
Du kjøpte leilighet i spania til åss alle, du var og er konge, pappa.

Jeg kommer til å savne deg enormt, bare disse få timene til nå har savnet vert over ende. Du var varm, og blek. Øynene dine var ekle men likevel var du fin.

selvom jeg er trist, så er det godt å vite at du er en bedre plass, UTEN smerten du har levd med i 2 1/2 år nå.

jeg er gla i deg pappa, du vil alltid være med meg i mitt hjerte.
<3

Eirin Nepstad, datter av Tor : )